Sprangridning

    Av Norges Rytterforbund

Bilde er av: Zawaz & Madelen


Hva er sprang?

En sprangkonkurranse er en utfordring der hest og rytter (ekvipasjen) i samarbeid settes på prøve under varierende forhold, på en bane med forskjellige typer hinder. Gjennom konkurransen skal hesten vise sin kapasitet, energi, forsiktighet, mot og lydighet. Rytterens hovedoppgave er å få frem det beste i hesten og i seg selv som rytter.

Det konkurreres i Norge i klasser med hinderhøyde fra 50 cm til 160 cm, som er Grand Prix nivå. I de fleste sprangkonkurranser er både ridefeil og tiden tellende for resultatet. Ridefeil kan være vegringer, nedslag av hinder, feilridninger eller overskridelse av tid. Vinneren av en konkurranse er den ekvipasjen som gjennomfører rittet med færrest mulig feilpoeng og/eller rasketst mulig tid, avhengig av bedømmelsesmetoden. Det er egne klasser for hester og ponnier i Norge.


Sprangrytteren

Gode rideferdigheter i praksis er en nødvendighet for rytteren. En god rytter har en ydmyk kontroll over hesten, en følelse for rytme og tempo som er i samsvar med hestens bevegelser. En hest veier som regel fem ganger så mye som rytteren, som dermed aldri kan ri på ren styrke, men på teknikk og følsomhet. Rytteren må også ”plassere” hesten på et avsprangspunkt/satspunkt som er riktig for sin hest i forhold til å få ut det beste i hesten i hvert sprang. Anridningen til hinderet og landingen etter hinderet er minst like viktig som spranget i seg selv, der rytteren skal la hesten gjøre jobben på en naturlig måte. Rytteren må ha evne til å minske tempoet uten at hesten mister sin aktivitet, energi, aksjon og selvbalanse, samt øke tempoet uten at hesten mister selvbalansen og den naturlige runde kurven. 


En god rytter tenker før han/hun handler. Her er det en hårfin balansegang mellom reaksjonsevne og å få den beste løsningen ut i praksis. En sprangrytter må være modig, kald og rolig, men ytterst oppmerksom og fokusert. Rytteren spiller på lag med hesten og går på kompromiss med den om nødvendig. Når man kommer opp på et høyt nivå gjelder dog én filosofi med noen få unntak: Sprangrytteren er ikke bedre enn hesten han/hun sitter på.


Spranghesten
En topp spranghest må være modig, ha god psyke, ha stor forsiktighet (ikke rive ut ifra normale omstendigheter), ha stor kapasitet (evne til å hoppe høyt og langt) og en god selvbalanse. Det hjelper ikke om en hest kan hoppe store hindre, hvis hodet ikke er på rett plass, eller om den ikke er interessert i å samarbeide. Hesten må like det den gjør, men den kan også lære seg til å like jobben hvis den blir riktig og rettferdig skolert/behandlet. En avspent men samtidig ”våken” hest som stoler på rytteren sin vil som regel yte sitt beste. Først da kommer alle hestens kvaliteter best frem. For å få dette til må hestene være topp trent og i meget god kondisjon.



Hindertyper

-   REKK: Et rettoppstående hinder der bommene er plassert horisontalt over hverandre.

-   OXER: Et lengdesprang bestående av to elementer, som er rettoppstående i fronten med en bom i bakkant.

-   TRIPPELBAR: Et lengdesprang bestående av tre elementer, lavest i forkant, høyest i bakkant.

-   MUR: Dette hinderet er designet slik at den ser ut som en naturlig mur.

-   KOMBINASJON: To hinder etter hverandre med oppmålt avstand med ett eller to galoppsteg mellom hvert hinder.          

                            Stiller store krav til hest og rytter.

-   TRE-KOMBINASJON: Tre hinder etter hverandre med oppmålt avstand med ett eller to galoppsteg mellom hvert hinder. 

                                   Stiller enda større krav til hest og rytter.

-   VANNGRAV & VANNHINDER: Åpen vanngrav er et lengdesprang(4 – 4,5 meter), mens vannhinder er et vanlig hinder med 

                                             vann under. Disse type hinder er vanlig i mesterskap og store nasjonale og internasjonale konkurranser.


Bedømming

-   Ved riv av hinder eller tramp i vanngraven pådrar ekvipasjen seg 4 feilpoeng.
-   Hvis hesten stopper foran hinderet og ikke vil hoppe, også kalt vegring, pådrar ekvipasjen seg 4 feilpoeng.
-   Ved to vegringer blir ekvipasjen eliminert. (Bortsett fra enkelte unntak i noen mesterskap der det er helt spesielle regler i den 
innledende runden)

-   Det er en makstid på gjennomføringen av banen. Overskridelse av denne i grunnomgangen medfører 1 feilpoeng per påbegynt fjerde sekund. 

          >   I omhopping får man 1 feilpoeng per påbegynt sekund ved overskridelse av makstiden.

-   Ved fall/styrt av hest og/eller rytter blir ekvipasjen eliminert.
-   Rir rytteren feil bane blir ekvipasjen eliminert.