Feltritt

     Av Norges Rytterforbund


        

        Bilde: Balouba Z & Marit
     

Hva er feltritt?

Feltritt som konkurransegren består av tre forskjellige delprøver på ett og samme stevne; dressur, sprang og terrengprøve. Feltritt er krevende både for hest og rytter og krever solide basisferdigheter i både dressur- og sprangridning. God kondisjon, styrke og balanse for hest og rytter er avgjørende for å lykkes innen feltritt.


Feltritt deles også inn i ulike klasser, og på sprangbanen er hindrene fem cm høyere enn i terrenget i alle klasser.

Det laveste nivået innen feltritt kalles knøttecup, dette er startstreken for feltrittskarrieren uansett om det er første gang for rytter eller for hest! Deretter kan man bygge seg opp i klassene, noen går til og med opp til det øverste nivået innen feltritt som er ccn4*. På de laveste nivåene innen feltritt er det lov å arrangere alt på en dag: her rir man først dressur, deretter skal sprangbanen entres innen 30 min etter dressurprøven, så er det noen timer pause før vetsjekk og terrengprøven! Under lengre formater av feltritt, slik som cnc/ccn klasser kan feltritt dra seg ut i flere dager, her arrangeres stort sett hver del-gren på hver sin dag!



Konkurransen

-   Dressurprøven skal vise hestens rene og frie gangarter, fremadbydning og lydighet. Dressuren går alltid først i feltritt, uansett om man rir      knøttecup eller 4*stevner(det høyeste nivået innen feltritt).

-   Sprangprøven skal vise at hesten er villig, energisk og lydig på en bane med nedslagbare hinder. Rekkefølgen sprangen kommer i varierer fra hvilket nivå man rir på, i de laveste klassene skal sprangen fullføres max. 30 min etter dressur slutt, mens i større klasser er gjerne sprangen den siste dagen - etter terrengprøven.

-   Terrengrittet består av faste hinder satt opp i skog og mark. Der forserer man hinder som banketter, vannkompleks, grøfter og andre faste inder som blir bygget ut i fra naturen som er på stedet. En vetsjekk (av vetrinær valgt av arrangør) er obligatorisk før man skal ut i terrenget, slik at man vet at hesten er "fit for fight" før utholdenhetstesten starter. Terrengdelen kommer alltid til slutt i de laveste klassene, mens i de høyere går den gjerne mellom dressur- og sprangprøven. 

Bedømmingen i feltritt er basert på straffepoeng, og den som har færrest straffepoeng vinner konkurransen. Terrengprøven har størst innvirkning på sluttresultatet, deretter dressurprøven og til slutt sprangprøven.


Antrekk

Under dressur og sprangprøven gjelder samme regler for antrekk som i ordinære prang og dressurkonkurranser. Under terrengrittet tillates lettere antrekk, skjorte eller genser, men godkjent hjelm og sikkerhetsvest(vg3) er påbudt.



Regeler for medisinsk informasjon (KR V – §557):

1. "Rytteren har ansvar for å informere arrangøren senest ved starterklæring om et telefonnummer til rytterens medhjelper(e) på stevneplassen eller til nærmeste pårørende. TD skal før stevnet starter forsikre seg om at alle ryttere har levert slik informasjon, og før start på utholdenhetsprøven overlevere en liste med informasjonen til medisinsk ansvarlig under stevnet.

2. Ryttere med en medisinsk historie som tilsier behov for spesielle handlinger ved en ulykke, skal bære på seg medisinsk informasjon om dette –gjerne i form av et armbånd, kjede eller annet som gjør informasjonen raskt tilgjengelig for førstehjelpspersonellet.”