Dressurridning

av Norges Rytterforbund

Dressurridning

Foto: Zawana Win og Helle

Hensikten og de generelle prisippene for dressur er å utvikle hesten til en tilfreds atlet gjennom harmonisk skolering. Smidighet, styrke og balanse er viktige elementer. Resultatet skal være en rolig, smidig, løsgjort og bevegelig hest, som også er tillitsfull, oppmerksom og villig. Hesten skal utføre øvelsene i perfekt harmoni med sin rytter, som uten synlig anstrengelse skal bruke små og umerkelige hjelpere. Hesten skal gi inntrykk av at den utfører øvelsene av seg selv. Tillitsfull og oppmerksom skal den undergi seg rytterens kontroll, og forbli absolutt rett på rette spor og bøyd i forhold til linjen på bøyde spor.

Slik ridning vil vise seg i rene, frie og spenstige gangarter og taktfasthet, letthet og frihet i utførelsen av øvelsene. En livlig bydning gir letthet i forparten og engasjement av bakparten. Hesten skal akseptere bittet, med ettergift gjennom hele kroppen og uten spenning eller motstand.

Konkurransen

Hensikten med dressurkonkurranser har internasjonalt siden 1929 vært å bevare ridekunstens rene prinsipper, slik at disse gjennom kontinuerlig praktisering kan føres videre til glede for utøverne gjennom generasjoner.

En god dressurrytter bruker mye tid på trening sammen med hest og trener. Som ekvipasje er man avhengig av et godt samspill, nøyaktighet, ydmykhet og presisjon. Ettersom man blir bedre og oppnår høyere poengsummer, kvalifiserer man seg til høyere klasser, og gleden over å mestre de ulike øvelsene blir bare bedre og bedre.

Klassene i dressur går fra lett C og opp til den vanskeligste klassen som er Grand Prix. I de laveste klassene er programmene som man rir etter lagt opp slik at det er de grunnleggende ferdighetene som skal vises. Dette er beherskelse av de tre gangartene; skritt, trav og galopp og overgangen mellom disse. Når klassene blir vanskeligere legger dressurprogrammene inn mere krevende øvelser som vendinger på frem- og bakpart, sidebevegelser, kontragalopp, changementer, piruetter, piaff og passage. Hvordan øvelsene kombineres øker også vanskelighetsgraden oppover i klassene.


Et dressurprogram består av mange øvelser og sekvenser som blir bedømt individuelt. I tillegg bedømmes hestens gangarter, fremadbydning og lydighet, samt rytterens sits og ferdigheter.


Dommerne i en dressurkonkurranse gir poeng på en skala fra 0 til 10, der 0 poeng ikke er fullført, 10 er utmerket og 5 er godkjent. Den ekvipasjen som har oppnådd høyest poengsum vinner klassen.